Nå i november kan vi sove lenge når vi skal på jakt. Litt værre er det tidligere på sesongen. Da må en dritttidlig opp. Jeg husker med trøtthet min barndom da jeg skulle være med på rypejakt. Da skulle en være på plass i terrenget når sola kom opp. Da var det bare å komme seg opp timevis før lyset var på plass. Jeg husker godt følelsen å trå ut av bilen ved sætra, drittkaldt. Mørkt og ensomt. Opp fjellsia med kun nattsynet som hjelp.
Det må uansett nevnes at når en var på plass oppe til fjells, 900 meter og lyset kom. Da var det fint.
Now in November we can sleep long when we go hunting. It's a little worse earlier in the season. Then you have to get up early.
I wearily remember my childhood when I was going on a grouse hunt. Then one should be in place in the terrain when the sun came up.
Then it was just a matter of getting up for hours before the light was in place.
I well remember the feeling of getting out of the car by the farm, shitty cold. Dark and lonely. Up the mountain sieve with only the night view as help.
It must be mentioned anyway that when one was in place up in the mountains, 900 meters and the light came. Then it was fine.