Jeg vil gjerne ha jobben som EVENTYRER og søker på stillingen.
Mine første par fjellsko som jeg slet ut, var et par Asolo fjellsko. Husker fortsatt at de var grå med masse lukt etter mange gjeterturer. Jeg var sauegjeter på den tiden, i Manndalen Nord-Troms. Bygda som jeg fortsatt er så glad i. Nå tilbringes (ferie)turene i bygda sammen med familie. Tre aktive barn og en kone. Sliter faktisk med å holde følge med eldstejenta på seksten opp fjellsidene selv om jeg er en aktiv, sprek mann i min beste alder. Førtitre år, de fleste av de med Scarpa fjellstøvler. Har liksom hatt et godt hjerte til Scarpa selv om jeg nå sist sommer konverterte til Crispi. Det var helt uplanlagt og skoa føles faktisk bra etter en del prøveturer i Finnemarka og i Holleia, mitt nærmeste turområde.
Finnemarka i Modum føler jeg som litt mitt. Jeg, fruen og kidsa har mange gode minner fra dette området. Nevner i fleng, orrfugelleik, fiske og ikke minst alle skiturer i ulike skotøy. De fleste av dem i alpina racingsko. Når jeg virkelig skal kose meg, tar jeg frem de gamle fjellskiskoa som jeg fikk til konfirmasjon i størrelse 45 (som fortsatt er for store). Far min hadde vel store ambisjoner om størrelsen min. Selv er jeg fornøyd med størrelse 43. Registrerer at de er av merket Crispi de og. Har hele tiden trodd de var norske siden de har vært så holdbare og gode.
Som medielærer og rutinert hobbyfotograf burde jeg vel lagt med et bilde av skoa i søknaden, men velger heller å legge bildet på hobbybloggen min www.longfjeld.no. Som lærer og far vet jeg at sosiale medier kan/er et slagkraftig våpen. Jeg har ikke selv lyktes til nå. Instagramkontoen min ”@longfjeld” har 67 følgere som er godt under det barna mine har. Selv er jeg godt fornøyd.
Vel. Tror jeg kan være en god mann til jobben.
Vennlig hilsen Jørn-Are Longfjeld