Morro å ligge i snøen og kjenne kulda fryse fast i øyelokk og kinn. Da er det kaldt å være snøbildefotograf. Bør vurdere å finne meg en frivillig modell.
Da eg va liten tippet jeg med sykkelen. Uheldigvis for broren min satt han på. Bevisstløs lå han på bakken av det harde fallet. Heldigvis kan eg ikke se store skader på han etter førti år. Om det ble noen langtidskader som enda ikke er kommet frem får vi vente å se dukker opp.
Bruk hjelm.
Prøvde å spille død her en dag. Bare for å se hvordan jeg kan se ut etter at jeg er død. Slik som bildet viser vil jeg kanskje se ut etter å ha vært død enstund. Heldigvis ser jeg gammel ut, så det blir nok et langt og lykkelig liv på meg.
Å komme hjem fra fest en tidlig formiddag med vondt i hode er ikke morro. Enda være blir det når fruen står i døra og ser mork ut. Da veit man at hodeverket kommer til å vare enstund.
Livet var så mye sunnere før dataen kom. Da hadde vi tid til å gå ut å ta en røyk og snakke med venner.
Bestefar er glad han er død.
I – Bestefar døde lenge før bestemor. Det er han nok veldig glad for. Han kunne nemlig ikke steike egg. Egg er vell ikke vanskelig, tenke du ja. Egg tenkte bestefar og, men han sa alltid ”nåå, blir det nokka egg i dag”? Jada, snart ferdig sa bestemor. Og bestefar smilte og satte seg pent ned. ”Ønsker meg høne”, tenkte kanskje bestefar. Det tenkte nemlig jeg.
II – Bestefar døde lenge før bestemor. Det er han nok veldig, veldig glad for. Han kunne nemlig ikke skjære brød. Kan man ikke skjære brød hjelper det jo ikke mye med nybakte, varme, gode brød som bestemor alltid hadde. ”Å tjukke skiver du skjærer” sa bestefar. ”ææælevaaase toll ” sa bestemor. Eg synes dem va heilt fine.
III – Bestefar døde lenge før bestemor. Det er han nok veldig, veldig, veldig glad for. Han kunne nemlig ikke koke kaffe. Og kan man ikke koke kaffe får man heller ikke morgenkaffe. Bestefar fikk morgenkaffe, men servert av bestemor. ”Å i dag var den fin” sa bestefar og slurpet kaffe. ”Eg like best melk” tenkte eg.